«Fake news» er for de fleste av oss i dag ikke et særlig ukjent ord, det dukker stadig vekk opp i aviser, nyheter (Donald Trump bruker termen gledelig om nyheter som kritiserer hans politikk) og ellers på ulike kanaler på internett. Fake news sprer seg som ild i tørt gress, særlig på sosiale medier som Facebook og Twitter, men også på Youtube og Google. Hvordan kan dette ha seg? Hvordan vurderer man en nyhet som falsk eller ekte? Hva er konsekvensene, og sist men ikke minst; hva er fake news egentlig?
Fake news er en type journalistikk eller propaganda med en hensikt om å spre feilaktig eller fabrikert informasjon som skal nå anerkjente nyhetskanaler eller sosiale medier. Ettersom mange nettsteder tjener på antall klikk på deres side er det åpenbart at attraktive overskrifter er essensielt for at nettstedet skal kunne overleve (akkurat som med faktiske nyheter, vel å merke).
Agendaen til fake news er å skape feilaktige meninger i befolkningen om politiske og økonomiske hendelser. Konsekvensene kan være betydningsfulle, se for deg at du på ukentlig basis deler og diskuterer politiske saker med kolleger, venner eller familie som er basert på delvis eller fullstendig usant grunnlag. Dagens ytringsfrihet og demokrati blir alvorlig truet av falske nyheter og algoritmer som favoriserer enkelte innlegg fremfor andre.
Å tro at saklig innhold er det som blir favorisert av Facebooks algoritme er i seg selv falske nyheter, dessverre. Dette er fordi Facebook er en plattform som er ment for alle, et sted for mennesker uavhengig av ideologi. Dette betyr at enten om du anerkjenner eller benekter hendelsene som tok sted i Holocaust så har du en plass på Facebook, og det er brukernes engasjement som former hva slags informasjon de møter i sin personlige, skreddersydde news feed, ekte så vel som falske nyheter. Støtende innhold tolereres derimot ikke, så vi ser vanligvis ikke direkte kontroversielle meninger på Facebook særlig lenge før det blir slettet. Problematikken ligger i at Facebook ikke har klart å leve opp til sitt løfte om å filtrere ut fake news fra Facebook. Brukere med kontroversielle politiske ideer kan få styrket sitt ekkokammer via denne platformen ettersom news feeden er designet slik at den vil vise mest mulig innhold som anses som passende, for den gitte bruker.
Er det rart falske nyheter kan tippe usikre individer i en retning dersom de skriver om det en tenker og mener selv er sant? Er vi alltid like kritiske til det vi leser på nett, eller er det ikke deilig å bare kunne like og dele den artikkelen som vi kan si oss enig i, fordi det må jo være noe «riktig» med det, eller hva? Hvorfor er vi vanligvis ikke like kritiske til det vi er enige i som det vi er uenig i?
Hvordan kan man identifisere fake news?
Det er dessverre ikke alltid like enkelt å oppdage fake news, hadde det vært det så hadde vi aldri hatt problemet til å begynne med, det er ikke enkelt å vite det man ikke vet. Heldigvis så finnes det retningslinjer man kan ta utnytte av. International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) har redegjort for åtte retningslinjer en kan bruke for å bli mer kildekritisk på nett. De følgende retningslinje er:
1. Vurder kilden
Låter åpenbart, ikke sant? Mange nettsteder kan virke troverdige ved første øyekast, men som ordtaket går så skal man «ikke dømme boken etter omslaget». Man vurderer en kilde ved å først ta en nøyere titt på nettsiden som en helhet; hva skriver de om og hva står i beskrivelsen under «om oss»?
2. Les mer enn bare overskriften
Det er så lett gjort å bare ta overskrifter for god fisk uten å titte dypere inn i artikkelen, er overskriften passende ift. hva som er i innholdet? Dersom det er et tema som engasjerer er det verdt å nevne at en kilde i seg selv er aldri godt nok for å konkludere med at en har et grunnlag basert på fakta, jo mer desto bedre.
3. Hvem er skribenten?
Gjør en kjapp undersøkelse på hvem som står bak artikkelen. Er denne personen troverdig og i det hele tatt ekte? Billige retoriske knep som bruk av titler (etos i form av at personen bak meningen er en doktor, ekspert eller forsker/professor) er effektivt for å få oss til å tro mer på et innlegg, personer med stilige titler er ikke fritatt fra å kritiseres, mennesker av alle slag kan ha dårlige intensjoner. Mistolkninger av vitenskapelige funn skjer hele tiden, så mye innhold i artikler fra aviser som bruker strofer som «nye studier» eller «forskere mener» fordi det virker troverdig. Dette er ofte ekstremt misvisende og enkelt for personer som ikke forstår feltet å misforstå. Dessuten får man sjelden opplyst i tabloidaviser linker som fører en direkte til forskningen som ble gjort så vi lesere blir dermed etterlatt med journalistens tolkning av innholdet, og hvordan journalisten formet overskriften som fikk oss til å ville lese. Husk at klikk på nettsteder ofte betyr penger. Kunnskap er makt og god vitenskapelig praksis baserer seg på å forbli kritisk fremfor å nå absolutte konklusjoner. Folk flest trodde lenge på at jorden var flat, det var jo det flere studier og forskere mente…
4. Har artikkelen kilder som støtter påstanden?
Dette punktet baserer seg på hva en artikkel baserer sine påstander på, men det er ikke godt nok å bare få tilgang til disse kildene, hvis kildene er søppel så betyr det at artikkelen du nettopp leste også er søppel. Dersom en artikkel ikke oppgir kilder kan man betrakte innholdet som mindre troverdig ettersom det blir vanskeligere å faktisk finne ut hvor disse påstandene kommer fra og i tillegg hvor troverdige de kildene faktisk er.
5. Sjekk datoen for når artikkelen ble skrevet
På Facebook og Twitter er det ekstremt enkelt å dele et innlegg fra når som helst. Tidligere artikler kan bli aktuelt i fremtiden, men det betyr ikke at de på det nåværende tidspunktet er relevante. Her er det verdt å nevnes at det som deles ikke nødvendigvis trenger å være falske nyheter, men snarere det at det ikke er relevant å lese om nå.
6. Er det ment som humor?
Fake news kan enkelt blandes med satire, enkelte nettsteder (f.eks Mediehuset 5080 eller The Onion) har som sin faktiske intensjon å vri på faktiske nyheter slik at de fremstår som humoristiske. Slike nettsteder redegjør ofte for dette, så igjen er det verdt å nevne at man bør undersøke beskrivelsen som står i «om oss»-seksjonen.
7. Vær obs på dine egne meninger
Kanskje det vanskeligste punktet å omfavne ettersom en er mer åpen om ens gode sider fremfor de dårlige. Vi har alle formeninger om politikk, økonomi, moral og etikk som vil prege hva slags informasjon vi oppsøker. Facebook skreddersyr din news feed basert på hva dine nettsøk består av, det er derfor dessverre mye lettere å finne informasjon som støtter våre meninger fremfor hva som avviser våre meninger. Vær obs på hva du mener og vær alltid åpen for å høre uenigheter eller kritikk, vi kommer aldri til å slutte å lære dersom dette er tilnærmingen vår til det endeløse havet av informasjon ute på nett.
8. Er du i tvil, oppsøk eksperter
Undertegnede sukker når han skriver ordet «eksperter», ordet misbrukes så enkelt. Det skal nevnes at det finnes faktiske eksperter av alle slag, også eksperter innenfor feltet å oppdage falsk informasjon. Ifla.org, factcheck.org og snopes.com har fått bred anerkjennelse av ulike nyhetskilder for å være pålitelige organisasjoner som har som formål å oppdage falsk informasjon.
Refereranseliste:
Comentarios